Betalingsformidling: hvorfor banken kan avvise overføringen
Ved siden av forbudene mot å tilby og å markedsføre står et tredje forbud som retter seg mot en helt annen gruppe: bankene og betalingsforetakene: Det er grunnen til at et kortkjøp hos et spillselskap uten norsk tillatelse kan bli avvist uten at kunden har gjort noe galt, og til at pengene i noen tilfeller aldri kommer fram.
Regelen
Det er forbudt å formidle betalingstransaksjoner ved innskudd til og utbetaling fra pengespill som ikke har nødvendig tillatelse etter denne loven.
Forbudet er rettet mot formidleren og ikke mot spilleren, og det er ingen bestemmelse i loven som gjør det straffbart å forsøke å betale. Forskriften kapittel 17 fyller ut plikten, og det er der det praktiske står.
Hva banken plikter å gjøre
Forskriften § 96 pålegger betalingsforetak i Norge å avvise transaksjoner de kjenner til at er innskudd (å sette penger inn på spillkontoen) til eller utbetaling fra spill uten tillatelse i Norge, og kunnskapen kan komme fra fire kilder: brukerstedskoden (MCC, koden som sier hva slags forretning mottakeren driver) for pengespill, kontohaverens egen opplysning, et pålegg fra Lotteritilsynet (tilsynsmyndigheten for pengespill) etter § 97, eller bankens egne undersøkelser. Plikten dekker transaksjoner både til og fra spillselskap og til og fra andre som formidler betalinger på deres vegne.
Paragraf 97 gir tilsynet adgang til å pålegge avvisning av bestemte transaksjoner, identifisert enten ved kontonummer eller ved selskapets navn, og den andre varianten er laget for situasjonen der et selskap bytter konto eller bruker en annen «brukerstedskode» enn den for pengespill. Paragraf 98 pålegger undersøkelsesplikt og opplysningsplikt om konto, koder, organisasjonsnummer, volum og periode, men uttrykkelig ikke om personopplysninger knyttet til de enkelte transaksjonene.
Hvorfor betalingen likevel noen ganger går igjennom
Fordi ordningen bygger på kunnskap, og kunnskapen er ufullstendig. Et selskap som registrerer brukerstedet under en annen kode enn pengespill, som sender betalingen gjennom et mellomledd, eller som bruker en konto tilsynet ikke har pekt ut, kan passere til noen oppdager det. Det er dette forarbeidene (lovens forberedende dokumenter) sikter til med kriteriet om at selskapet «aktivt forsøker å omgå betalingsformidlingsforbudet», som i seg selv teller med når det vurderes om tilbudet retter seg mot Norge.
Det som er verdt å merke seg: at en betaling går igjennom er ingen opplysning om at mottakeren har lov til å ta imot den. Det betyr bare at ingen stoppet den.
Hva det betyr for den som har betalt
En avvist betaling er ubehagelig, men den er det billigste utfallet av de to: pengene er fortsatt på kontoen, og den vanskelige situasjonen er den motsatte, der innskuddet gikk igjennom og uttaket ikke gjør det, og da er spørsmålet hvilke ledd som finnes mellom bankkontoen og spillkontoen, og hvilke av dem man kan nå. Det er gjennomgått på siden om hvor pengene faktisk ble av, og de praktiske veiene videre står på siden om hvor man melder det.
Én ting er nyttig å vite på forhånd: tilsynet skal holde en oppdatert oversikt over vedtakene etter § 97 på nettstedet sitt, slik at det er mulig å se hvilke selskap og konti som er pekt ut.
Sist oppdatert 14. oktober 2026. Opplysninger som kan endre seg står med datoen de er lest; lovtekst siteres fra gjeldende versjon. Dette nettstedet har ingen partnerlenker, ingen annonser og ingen avtaler med spillselskap. Slik jobber vi · Meld en feil