DNS-blokkering: hva den er, og hva den ikke treffer

Siden 1. januar 2025 kan Lotteritilsynet (tilsynsmyndigheten for pengespill) pålegge norske internettleverandører å sperre et nettsted i «navnetjenesten», og i oktober 2026 var 238 nettsteder sperret, drevet av 72 selskap, og denne siden forklarer hva en slik sperring er teknisk, hva loven krever for å gi den, og hvorfor den ikke er det samme som at nettstedet er borte.

Hva sperringen gjør

Navnetjenesten (DNS) er den delen av internett som oversetter et domenenavn til adressen maskinen faktisk skal snakke med, omtrent som en telefonkatalog, og en DNS-sperring betyr at de norske leverandørene svarer med noe annet enn den riktige adressen når noen slår opp et sperret navn, og i stedet viser en informasjonsside; nettstedet er ikke fjernet, serveren står der den sto, og selskapet driver videre, og det som er brutt er oppslaget hos de leverandørene pålegget gjelder.

Fra regelverksendringene i 2026 skal den siden leseren møter inneholde kontaktinformasjon til Hjelpelinjen, og det skal ikke lagres personopplysninger om dem som havner der. Departementet formulerte prinsippet slik i september 2026: det er de uregulerte tilbyderne som bryter norsk lov, ikke enkeltmenneskene.

Hva loven krever

Andre ledd legger inn en forholdsmessighetsvurdering (en avveining av fordeler mot ulemper): pålegg kan bare gis dersom hensynene for veier tyngre enn ulempene, og i avveiningen skal interessene til internettleverandørene, til innehaveren av nettstedet, til informasjons- og ytringsfriheten og til andre berørte tas med. Tredje ledd pålegger tilsynet å oppheve pålegget når grunnlaget er borte, dersom innehaveren krever det. Vedtakene bygger uttrykkelig på Grunnloven § 100 og artikkel 10 i menneskerettskonvensjonen i den delen som gjelder ytringsfrihet.

Grensen tilsynet selv påpeker

Ordlyden er «tilbyr pengespill», med henvisning til § 4, og det er en reell begrensning som tilsynet selv har skrevet ut:

Et nettsted som bare markedsfører spill kan altså ikke sperres med dette verktøyet. Det er lett å lese den setningen som en frikjennelse, og det ville vært feil: begrensningen gjelder ett virkemiddel, ikke lovligheten av handlingen, og pålegg, «tvangsmulkt», gebyr og straffansvar står uberørt. Saken fra 2021 mot et dansk selskap viser at tilsynet når resultatet langs den andre veien, med et pålegg som dekker alle domener mottakeren har bruksrett til og en mulkt som løper per dag.

Hva som gjør at et nettsted havner på listen

Kriteriene er de samme som ellers avgjør om noe er «rettet mot det norske markedet», og i vedtaket fra februar 2026 nevnes blant annet nettsider på norsk eller innloggingsflater på norsk, forhåndsvalgt NOK, kundestøtte på norsk, norsk flagg, «Norge» eller landkoden +47 forhåndsutfylt i registreringen. Betalingsmetoder som lest sammen med resten peker mot aktiv omgåelse av betalingsformidlingsforbudet.

Tilsynet har også formulert veien ut, og den er like kort som den er krevende: for å unngå sperring må spillsiden ikke være rettet mot det norske markedet: Det er grunnen til at 71 nettsteder ble endret før sperringen trådte i kraft, og at mange flere ble tatt ut av varslene underveis.

Hva sperringen betyr for en som leser

Møter man informasjonssiden i stedet for nettstedet man forsøkte å nå, er det opplysningen om at tilsynet har vurdert dette nettstedet som et tilbud rettet mot Norge uten tillatelse. Står det penger inne hos selskapet, er ikke sperringen det som gjør dem vanskelige å få ut; det var de allerede, og siden om hvor pengene faktisk ble av går gjennom hvilke ledd som finnes underveis og hvilke av dem man kan nå i ettertid.

Sist oppdatert 14. oktober 2026. Opplysninger som kan endre seg står med datoen de er lest; lovtekst siteres fra gjeldende versjon. Dette nettstedet har ingen partnerlenker, ingen annonser og ingen avtaler med spillselskap. Slik jobber vi · Meld en feil