Flat innsats: den eneste som ikke lover noe
Flat innsats er å satse det samme beløpet hver gang, uavhengig av hva som skjedde i forrige runde; den blir ofte ført opp i oversiktene over innsatssystemer som det enkleste og dårligste, med den kritikken at den ikke henter inn tap raskt, og vi mener den oppstillingen er feil, og at flat innsats ikke er den anklagede i dette emnet, men målestokken alt det andre måles mot.
Kritikken, og hvorfor den ikke holder
Å kritisere flat innsats for ikke å hente inn tap er å kritisere den for ikke å være en martingale. Det er nettopp den egenskapen som gjør at den ikke har en bordgrense å møte.
Et system som «henter inn tap» gjør det ved å satse mer etter et tap, og det er hele mekanismen i de negative progresjonene. Prisen er en sjelden, stor tapsserie som møter bordgrensen. Flat innsats betaler ikke den prisen, fordi den ikke kjøper den varen.
Lavest varians ved samme omsetning
Det flat innsats faktisk gjør, og som er verdt å si presist: ved samme samlede omsetning har den den laveste variansen av alle systemene; forventningen er den samme som for alle de andre, fordi forventningen alltid er husets fordel ganget med omsetningen, men spredningen rundt den forventningen er minst mulig.
Praktisk betyr det at en kveld med flat innsats ligger nærmere det forventede resultatet enn en kveld med en progresjon; man får færre kvelder som ender kraftig opp og færre som ender kraftig ned, og summen over tid er den samme. Om det er ønskelig avhenger av hva man er ute etter, og det er et ærlig valg i begge retninger.
Den eneste variabelen som betyr noe
Flat innsats gjør også noe annet, og det er grunnen til at den hører hjemme sist i denne delen: den gjør den eneste variabelen som faktisk styrer tapet synlig; når innsatsen er konstant, er den samlede omsetningen rett og slett innsatsen ganget med antall runder, og det forventede tapet er den summen ganget med husets fordel.
Ti kroner per runde, hundre runder og 2,70 prosent gir 27 kroner i forventet tap, og vil man halvere det, finnes det nøyaktig to måter: halvere innsatsen eller halvere antall runder; det finnes ikke en tredje, og det er dette hele delen om innsatssystemer handler om.
Hva en progresjon skjuler
En progresjon gjør regnestykket over vanskelig å se, fordi omsetningen ikke lenger er innsatsen ganget med rundene: den avhenger av hvordan rundene falt. Det er en reell grunn til at progresjoner føles som om de gjør noe. De endrer et enkelt regnestykke til et uoversiktlig, og det uoversiktlige føles som kontroll.
Men summen er den samme, og den er ofte større, fordi et system som får økten til å vare lenger produserer mer omsetning; et system som «beskytter kapitalen» ved å spille forsiktigere og lenger, taper mer i forventning enn et som spiller det samme beløpet på kortere tid.
Og én innsats, som er ytterpunktet
Tar man resonnementet til sin ytterste konsekvens, havner man på et ubehagelig sted som like gjerne kan sies rett ut: den innsatsstrategien som gir det minste forventede tapet er å satse alt på én gang og så gå. Én runde er minst mulig omsetning, og minst mulig omsetning er minst mulig forventet tap.
Prisen er størst mulig varians: man vinner eller taper alt, uten noe imellom, og vi skriver det ikke som et råd, og vi mener ikke at noen bør gjøre det. Vi skriver det fordi det viser hvor konsekvent regnestykket er, og fordi enhver framstilling som påstår at et system kan gjøre spillet billigere må forklare hvorfor den ene strategien som faktisk gjør det er den som nesten ingen vil ha.
Sist oppdatert 14. oktober 2026. Opplysninger som kan endre seg står med datoen de er lest; lovtekst siteres fra gjeldende versjon. Dette nettstedet har ingen partnerlenker, ingen annonser og ingen avtaler med spillselskap. Slik jobber vi · Meld en feil