Negative progresjoner: martingale, Fibonacci og D'Alembert

De negative progresjonene øker innsatsen etter et tap, og de er de mest solgte av alle systemene fordi de gir en opplevelse som føles som kontroll: mange små gevinster, en saldo som stiger jevnt, og et tap som sjelden kommer. Det er en ekte beskrivelse av hva de gjør, og den delen som mangler er hva som skjer når tapet kommer.

Hva de tre gjør

Forskjellen mellom dem er hastigheten, og den avgjør bare hvor lenge det tar før de møter den samme muren; martingale er bygd for å hente inn hele tapsrekken med én gevinst, og betaler for det med en eksponentiell vekst. D'Alembert er bygd for å hente inn litt om gangen, og betaler for det med en tapsrekke den aldri helt innhenter.

Muren

Regnestykket for martingale på et bord fra 10 til 500 kroner: doblingen har seks trinn (10, 20, 40, 80, 160 og 320), og det sjuende ville vært 640, som bordet ikke tar imot, og den samlede eksponeringen gjennom de seks er 630 kroner, altså 63 ganger det man satset først, og seks tap på rad til like penger på et europeisk hjul inntreffer én gang av 55.

Med et tak på 1 000 kroner blir det sju trinn, eksponeringen 1 270 kroner og serien én gang av 106. Legg merke til hva som skjedde da taket ble doblet: risikoen for å møte muren falt fra én av 55 til én av 106, altså omtrent halvert, mens beløpet som da står på spill ble doblet. Det er et bytte, ikke en forbedring.

Hvorfor «én gang av 55» er oftere enn det høres ut som

Tallet gjelder per serie, ikke per kveld, og en kveld inneholder mange serier. Spiller man hundre runder til like penger, har man vært gjennom et tilstrekkelig antall serier til at en sekslang tapsrekke er mer sannsynlig enn ikke, og den dagen den kommer, taper man 630 kroner i den ene serien, som er det samme beløpet 63 vellykkede serier tjente inn.

Det er hele mekanismen: systemet bytter en høy sannsynlighet for en liten gevinst mot en lav sannsynlighet for et stort tap, og byttekursen er nøyaktig slik at forventningen forblir husets fordel ganget med omsetningen; det kunne ikke vært annerledes, og grunnen står på pilarsiden.

Fibonacci og D'Alembert, som ser mildere ut

De to blir ofte anbefalt som «tryggere martingaler», og beskrivelsen er riktig på ett punkt og misvisende på resten; det riktige er at innsatsene vokser langsommere, slik at muren kommer senere, og det misvisende er at man dermed skulle være bedre stilt.

Fibonacci går to trinn tilbake etter en gevinst, ikke helt til start, og det betyr at en serie med annenhver gevinst og tap fortsatt klatrer oppover. D'Alembert senker med én etter en gevinst, og trenger derfor like mange gevinster som tap bare for å komme tilbake til utgangspunktet; begge to har lengre serier enn martingale, og en lengre serie er mer omsetning: i forventning er de altså dyrere å spille per kveld, ikke billigere.

Hva de faktisk er til

Vi skriver ikke at de er svindel, for det ville vært upresist; en negativ progresjon er en måte å forme kvelden på: den gir deg mange kvelder som ender litt opp og noen få som ender kraftig ned, i stedet for en jevn fordeling. Noen foretrekker den formen, og det er et legitimt valg så lenge man vet at det er en form og ikke en fordel.

Det som ikke er legitimt er å selge den som en metode. Den som tilbyr deg et system mot betaling tjener pengene sine i det øyeblikket du kjøper, og hvordan du klarer deg etterpå påvirker ham ikke: det er testen fra delen om svindel, anvendt på denne varen.

Sist oppdatert 14. oktober 2026. Opplysninger som kan endre seg står med datoen de er lest; lovtekst siteres fra gjeldende versjon. Dette nettstedet har ingen partnerlenker, ingen annonser og ingen avtaler med spillselskap. Slik jobber vi · Meld en feil